Bokmålsordboka
røyk 2, røk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røk | røken | røker | røkene |
| en røyk | røyken | røyk | røykene |
Betydning og bruk
- det synlige forbrenningsproduktet (som stiger opp i lufta) ved ufullstendig forbrenning
Eksempel
- kruttrøyk, sotrøyk;
- røyken steg opp fra pipa, skorsteinen
- (det å røyke) tobakk
Eksempel
- ta seg en røyk;
- kjøpe en pakke røyk;
- stumpe røyken
- sigarett
- rulle seg en røyk
Faste uttrykk
- gå opp i røykbli til ingenting, gå i vasken
- gå som en røyklett, fort
- ingen røyk uten ilddet ligger alltid noe under (selv et løst rykte)